Rollen til kollektiv bevissthet i våre liv

Kollektiv bevissthet er summen av alle tilstandene til menneskelig bevissthet siden menneskehetens begynnelse. Alle de voksne i vår barndom og ungdom – våre foreldre, slektninger og omsorgspersoner – var betinget av kollektiv bevissthet, og som et resultat er vi det også.

Vi mottar denne menneskelige kondisjoneringen fra den dagen vi blir født, og den fortsetter å påvirke våre tanker, tro, verdier, handlinger og reaksjoner gjennom hele livet.

Et kritisk aspekt ved kollektiv bevissthet er at den tenderer mot negativitet fordi, siden tidenes begynnelse, har den kollektive opplevelsen akkumulert flere negative følelser (som frykt, grådighet og sinne) og flere negative handlinger (som løgn, juks og vold) enn positive følelser og handlinger.

Ingen er fri fra menneskelig kondisjonering. Alle våre erfaringer er produkter av denne kondisjoneringen til vi utfordrer hvorfor vi oppfører oss som vi gjør og til vi begynner å leve et mer bevisst liv. Denne bevisste bevisstheten gjelder både på det menneskelige nivået av vårt psykologiske “selv” og det transcendente nivået av vårt åndelige “Selv” når vi gjenkjenner vår sanne åndelige natur.

Våre livserfaringer, spesielt de ulykkelige, oppstår vanligvis for å utfordre troen og verdiene vi gjorde til våre og som førte oss til disse opplevelsene.

Men ved å bli mer bevisst og bevisst på oss selv, andre og verden, kan vi utfordre årsakene til vår tro og handlinger. Vi kan bli mer bevisste på hvorfor visse situasjoner oppstår og muligens gjentar seg, og hvorfor vi har en tendens til å reagere i forutsigbare mønstre. Jeg tror at denne transformative oppvåkningen er et sentralt aspekt av livets formål.

Gud skaper og opprettholder guddommelig harmoni

Gud skaper og opprettholder det guddommelige riket. Dette guddommelige riket er et produkt av ubetinget guddommelig kjærlighet, som uttrykker seg som liv og bevissthet – et guddommelig uttrykk som er iboende for oss alle.

Guds natur er åndelig, ikke materiell eller psykologisk. Som Ånd kan Guds skapelse – en utstråling av Gud – bare være åndelig, som bekreftet av den universelle loven om like frembringer like.

Gud er også evig og allerede fullstendig og fullkommen. Derfor trenger ikke Gud noe i den timelige verden, slik som den materielle, mentale og psykologiske.

Selv om det generelt ikke er anerkjent som sådan av materielt og mentalt fokuserte mennesker, er Guds åndelige natur kilden til vår sanne åndelige natur.

Jeg tror at Gud ikke direkte produserer noen aspekter av våre menneskeliv. Menneskelige erfaringer er resultatet av kollektiv bevissthet, som fremstår individuelt som vår unike bevissthetstilstand.

Bevisstheten uttrykker seg selv fordi det er en del av dens natur, og bevisstheten uttrykker seg i henhold til innholdet. Positive bevissthetstilstander har en tendens til å uttrykke mer positive menneskelige erfaringer, og negative tilstander produserer negative opplevelser. Denne mekanismen gjelder både på kollektivt og individuelt nivå.

Ondskapens kilde og natur: Det er ikke et “hvem”, men et “hva”

Tidlige teologer og bibelske forfattere tok opp det kritiske spørsmålet om ondskap som kilden til ugudelige handlinger. Akkurat som de hadde personifisert en antropomorf Gud, spesielt Herrens Gud i Det gamle testamente, personifiserte de også en antropomorf ond antikrist som mange omtaler som Satan.

I manges sinn og tro var og er Satan den enheten som ville gjøre det Gud ikke ville gjøre fordi det er i strid med Guds natur.

Det er imidlertid ingen ond Satan. Satan er et personlig begrep om kollektiv bevissthet. Det er ingen “hvem” – bare “hva” til kollektiv bevissthet som fungerer som svar på vår kollektive bevissthet.

Nå er jeg klar over at det er mange referanser til denne personlige anti-Kristus i Bibelen, men i alle tilfeller er de allegoriske uttrykk for fristelse og handlinger for å motstå Gud.

Den negative effekten av kollektiv bevissthet er ikke en bevisst enhet som fungerer i opposisjon til Gud, og den er aldri målrettet. Det er ganske enkelt det logiske resultatet av hvordan mennesker er betinget og hvordan de reagerer på deres ubevisste programmering.

I Guds bevissthet er det ingen mulig bevissthet om de ugudelige. I Johannes 18:36 bekrefter Jesus: “Gud er lys, og i ham er det ikke noe mørke i det hele tatt.”

I sannhet har Gud ingen motstand og begår eller “tillater” aldri ugudelige handlinger. Igjen, i Gud er det ingen bevissthet om mørke eller negativitet. Ugudelige handlinger og aktiviteter kommer fra den ubevisste kollektive bevisstheten, og påvirker våre individuelle bevissthetstilstander.

Siden kollektiv menneskelig bevissthet skjever mer negativt enn positivt, er dets automatiske utfall og innflytelse på alle mennesker generelt negativt. Denne negativiteten gjenspeiles i våre tanker, tro og erfaringer.

Når kollektiv bevissthet stiger til mer positive tilstander, skaper det naturlig nok flere positive opplevelser i alle menneskers liv. I mellomtiden kommer negativiteten til kollektiv bevissthet automatisk til uttrykk og påvirker alle på en eller annen måte. Men vi er ikke hjelpeløse.

Når individer er klar over denne mekanismen i menneskers liv, kan de bli mer bevisste på deres kondisjonering og villige til å gjøre en individuell innsats for å stige i bevissthet. Ved å gjøre det reduseres de negative effektene av kollektiv bevissthet i deres menneskelige opplevelse. Disse individene bidrar til å heve det kollektive bevissthetsnivået generelt.

Vår guddommelig begavede mulighet (kunstneren)

Jeg tror at våre daglige opplevelser er mer en projeksjon av vår bevissthetstilstand enn et resultat av guddommelig intervensjon.

Hendelser som 09/11/2001 og 10/07/2023 eller andre dager med stor intensitet og dramatikk er skapninger av menneskelig bevissthet og er ikke skapt av Gud. Dager som er vitne til naturkatastrofer, epidemier eller kriger er heller ikke skapt av Gud. De er også resultatet av kollektiv bevissthet.

Dette gjelder også alle andre dager, enten det er regn eller sol. Vår daglige menneskelige opplevelse kommer fra vår bevissthetstilstand.

Jesu kjærlighetsgud og Habakkuks Gud, den hebraiske profeten som lærte at Gud er for ren til å se urettferdighet, skaper eller tolererer på ingen måte noe eller noen begivenhet som er ugudelig og ugudelig.

Innenfor konteksten av vår sanne åndelige identitet, er vi alle Guds barn, uavhengig av vårt bevissthetsnivå. Som individer er vi derfor guddommelig utstyrt med evnen til å omfavne menneskehetens utfordring om å snu kollektiv bevissthet fra negativ til positiv.

Våre beslutninger og handlinger som individer åpner muligheten til å redusere negativitet og øke positivitet – ikke bare i våre egne liv, men også i andres liv og erfaringer.

Vår sjels rolle

Gud skaper ikke direkte hendelser og opplevelser som er spesifikke for hver enkelt av oss, men det betyr ikke at Gud er fraværende fra livene våre. Det er her eksistensen av vår sjel kommer inn.

Vår sjel er guddommelig i naturen. Det er vårt åndelige sentrum. Den fungerer bare i den grad vi anerkjenner vår åndelige natur som Guds gave. Vår sjel er ikke et verktøy for å oppfylle våre materielle og fysiske ønsker, selv når aktiviteten resulterer i tidsmessig materiell, fysisk eller mental lettelse. Dens formål er å være til fordel for vår åndelige vekst og utvikling.

Vår sjel er en guddommelig gave som forbinder oss med Gud. I omfanget av vår mottakelighet, blir sjelens aktivitet vår åndelige veileder.

Sitert og oversatt fra: https://medium.com/backyard-theology/the-biblical-myth-of-satan-debunked-1143cab5d78a

Hvorfor befinner denne teksten seg på AlfaMods.no?

Enhver kunstner eller person med kretative evner, vil mer eller mindre ta del i kontrastsidene som er heftet til hva som kalles kollektiv energi. Utrykket er et spirituelt uttrykk som kan inneha flere definisjoner eller underkomponenter. Nesten all form for kreativt arbeide, kan regnes å skje under en eller annen form for kanalisering eller omdannelse av kollektiv energi.

Det er kunstneren selv som skaper eller omdanner energien til en annen energiform, som da kan være et materialistisk verk – eller et digitalt verk. Det er kanskje derfor ikke så rart at mange kunstnere bakom sin fasade eller ‘merkenavn’ har brent seg på sitt arbeide, og pådratt seg sykdommer – mer eller mindre av det som omtales som mentale sykdommer, eller psykiske problemer.

For meg selv til tider som ble født inn i en kristen familie, så har jeg tidvis bundet eller trodd meg inn i trosystemer som omhandler skikkelsen vi kaller for djevelen. Det er dog ikke denne “egenelens” eneste navn. En slik skikkelsen forblir mer og mer en fiksjon i mitt indre som jeg ikke lengre lar meg tynges eller påvirkes av, siden jeg selv har måttet snu på steiner jeg ble fristet til å utforske. For hva det religiøse og dogmatiske kan gjøre med en person over tid, er at en gjerne vil tro seg til det gode og det onde ved å eksponere seg for reiligiøse fremstillinger, filmatiske fremstillinger og fiksjonelle fremstillinger.

Selv om alt det overnevnte kan erkjennes som et slags faktum på personnivå, så vil noen velge å forholde seg til det som ren underholdning, og kan sådann ha et balansert forhold til disse tingene – rent overfladisk.
Uansett skulle det bare mangle at mennesket blir dårlig eller sykt av slikt i lengden, hvis inntaket blir av en slik dosering at en mister forstanden, og dertil mister seg selv. Sosiale medier er også sterke påvirkere gjennom såklate influensere – med deres ideologiske og isme-aktige bakgrunner, som de bestanding ikke er like ærlige på. Graden av informasjon mennesker påvirkes av, tilsvarer graden som pårvirker deres personlige liv og forhold til andre. En kan derfor ikke med respekt gjøre seg for rund i kantene, men sette personlige grenser, med bevissthet om at en gjør det for sitt eget beste.

Jeg skal ikke låte som en gammel og vis mann her, rett og slett fordi jeg er fortsatt “ung om dum” selv den dag i dag.

På basis av alt det, er det viktig å forstå at man som kunstner BØR innta en observatørrolle i sitt arbeide, akkurat som en skuespiller. Da med full bevissthet om at en begir seg inn i et skuespill for å eksempelvis skape en karakter. Og ja, du vil finne skuespillere der ute som åpent hevder å ha mistet seg selv i roller de har spilt ut som yrkesprofesjonell. Det samme kan skje hvilken som helst kunstner, men til hvilken pris eller ære? Faktumet er at fantasien kan gjøre en blind om ikke mindre, rett og slett fordi mye av det kreativt skapende kan også skje på grunnlaget av at personen er eller blir mer eller mindre flyktig i løpet av prosessen, men som skjer under skyggen av offerrollen – noe som defineres som virkelighetsflukt innen skolepyskologi.

Det kondisjoneller midt oppi det hele – selv det institusjonelle kondisjonerte – kan selv drepe det kreative skapende i et menneske, om det skulle skride over til det perfeksjonistiske. Alt dette her er i såfall mer eller mindre hindre som kan oppstå i det kreativt skapende.

Så med forenklede ord: En vil derfor unngå å miste forstanden eller seg selv i det kreative, som handler om å høste energien ut av noe og omdanne/transformere det til noe annet.